Kristine Nordrik

Jeg heter Kristine Nordrik og er 31år. Jeg bor på Askøy med min samboer Bjørn og våre to små, Julia (snart 4 år) og Liam (1 ½ år). Vi har også en Border Collie som heter Birdie. Jeg har vært hjemme med barna nå i 1 ½ år og tatt deltidsutdanning på kvelden. Nå begynner ungene i barnehage og jeg søker jobb som regnskapsfører. I tillegg skal jeg fortsette med kveldsskole. Jeg begynte med scrapbooking i januar i år. Jill Bjarke hadde sett et album jeg ga i gave til min søster etter hennes utdrikningslag.

Hun tipset meg om en fin butikk på Sotra som også hadde papirverksted. Hun tilbød seg å være med første gangen siden jeg ikke kjente noen. Jeg hadde ikke tid til å vente til hun hadde mulighet, så på første verksted etter jul stilte jeg opp… det tok ikke lange tiden før jeg var solgt!

Jeg har alltid tatt mye bilder og limt inn i album, men når det har kommet til tekst har det stoppet det helt opp. Jeg har album på album med mange bilder i men ingen tekst. Denne hobbyen ”tvinger” meg til å tenke over hva siden handler om og jeg syns det gjør det lettere å skrive tekst til.

I utgangspunktet scrapper jeg til barna mine. Siden jeg er yngst i en søskenflokk på 3 så finnes det ikke så mange bilder av meg som liten. Nå som vi har fått to barn prøver jeg å være oppmerksom på dette. Jeg synes det er så utrolig artig å sammenligne bilder og utvikling når man har fått sine egne barn. Planen min er at de skal få albumene når de selv får barn. Det beste med denne hobbyen er at man lager noe som mange kan ha glede av i lang tid fremover.

Det er ikke så lett å definere helt hvilken stil jeg har. Jeg digger de ”minimalistiske” Layoutene til Annette Knutsen og blir fullstendig målløs av å se de ”maksimalistiske” Lo'ene til Tove Svartkjønnli og ender derfor opp sånn midt i mellom. Jeg har oppdaget at jeg stort sett plukker opp små detaljer litt her og der og gjør det til mitt eget.

Dette året skal jeg fortsette med albumene til mine barn (ett til hver) og prøve å få med meg en del utfordringer for å prøve ut litt nye ting. Siden jeg er en såpass fersk scrapper så er det å bli med i dette kreative teamet en stor prestasjon for meg.

Jeg håper jeg klarer å sette av nok tid til å scrappe når jeg begynner i jobb og studerer i tillegg. Da jeg vurderte å begynne med scrapbooking var det akkurat dette med tid som var en viktig faktor, men etter at jeg begynte fant jeg ut at det bare var snakk om en prioritering.

Og snakk om prioritering, jeg har klart å skvise inn et scrappebord i stuen! Her kan jeg scrappe, se TV og snakke med samboeren – vi kvinner kan jo dette med ”multi-tasking”. Jeg scrapper på sett og vis hver dag, må jo alltid innom nettet og se om det har dukket opp noe nytt.

Det tok en tid før samboeren så verdien, men nå tror jeg han har skjønt hvor hekta jeg er. Datteren min sitter og peker på alt stæsjet og sier at sånn skal hun også kjøpe når hun blir stor. Det blir nok en scrapper av henne også etter hvert. I tillegg har jeg vervet min søster til denne galskapen.

Det blir helst at jeg sitter og scrapper om kvelden etter ungene har lagt seg. Jeg har også hatt noen kvelder og sene netter sammen med min søster. Det er et stort pluss at scrapping fint kan være en sosial hobby. Hver onsdag kveld er selvsagt satt av til papirverksted!

Nå ser jeg frem til en årstid som passer oss scrappere godt og gleder meg som en unge til å ta del i det kreative teamet.

- Kristine -