Marie Dørdal Sylta

Jeg heter Marie Dørdal Sylta. Jeg er 30 år og kommer fra Bergen, men har bodd mange av mine barneår i Bangladesh, og derav nicket; banglamarie. Jeg er gift og har to jenter på 2år og 5år. Jeg er utdannet sykepleier og har jobbet på barneavdeling på sykehus, men er for tiden hjemme på grunn av sykdom. Høsten 2005 fikk jeg diagnosen ME (Post viralt Utmattelsessyndrom). Jeg har alltid vært glad i alt som kommer inn under kategorien tegn, form og farge og jeg liker å lære nye ting. Jeg kan sitte å pusle med hobbyting i timevis.

Hobbyene har variert oppigjennom, men jeg har alltid likt å ta bilder og å lage album.

Da jeg ble syk ble jeg sittende og surfe mye på internett. Ble anbefalt papirgleder av min svigerinne og jeg ble hektet med en gang. I begynnelsen bare kikket jeg. Orket ikke så mye annet, men etter hvert så måtte jeg prøve meg på dette nye. Det har jammen vært gøy fra første stund, og jeg scrapper så ofte jeg orker og har lyst. Gjennom utfordringer, konkurranser og skissecupen2006 har jeg hele tiden blitt pushet til å prøve nye teknikker og stiler.

Jeg lar meg inspirere av alt mulig. Det skal lite til for å trigge meg til å gjøre noe kreativt. Det kan være alt fra en reklame, en sangtittel, et ordtak, det meste egentlig. Jeg blir veldig lett inspirert av Østen, dens farger og detaljrike mønster. Bangladesh er en stor del av meg og det vil jeg nok ha med meg inn i scrapbookingen også. Jeg har ikke helt funnet min stil enda. Jeg liker å prøve nye ting, eksperimetere og finne på. Liker godt å sitte og pusle med små detaljer.

Jeg scrapper av mange grunner. Jeg har alltid laget album fordi det er viktig for meg å ta vare på minner. Å lage album til jentene mine er for meg å ta vare på de gode øyeblikkene. Disse små stundene som gir oss lykke og glede i hverdagen. Det handler om å ta bilder som fanger øyeblikkene og det lage sider som formidler essensen i dette. Ofte handler det om å ha tid og være tilstede med barna. Etter at jeg begynte med scrapbooking har jeg fått mer fokus på hva som er viktig i livet og hvilke minner vi lager sammen. Jeg har forandret meg på hva jeg velger å ta bilder av, og hvilke minner jeg vil ta vare på. Jeg prøver å innlemme barnas kunst i deres layouter så ofte jeg kan. Det er deres album og det er deres minner jeg tar vare på.. Ungene setter stor pris på at jeg bruker deres kunst i mine layouter. De er mine største fans og min største inspirasjonskilde.

Jeg scrapper også for å få kreativt utløp for min egen del. Det å skape noe gir meg friminutt fra hverdagen. Det er godt å kunne sette meg ned og bare kose meg med å skape. Ofte lager jeg ting for å glede andre. Det jeg lager er ikke alltid så stort og flott, men en liten hverdagshilsen som viser at jeg tenker på dem og er glad i dem. Jeg er veldig flink til å glemme bursdager, men flink til å huske på venner og familie til hverdags! Å glede andre gjør meg glad.

Mitt mål med scrapbookingen fremover er å opprettholde den samme gløden og lekenheten jeg har hatt til nå, og kunne inspirere andre til å drive på med denne hobbyen.